Det kan høres litt billig ut å sette elever på mellomtrinnet til å lage vafler for lære matematikk, fysikk og biologi. Du vil kanskje si at det bare er vaffel lukten og en godbit etterpå som lokker, og at matematikken blir det underordnete. Da må du huske på at motivasjon er noe av det viktigste for å få til læring.
Hvor mye matematikk er det i en vaffel?
Det mest opplagte er å se på dobling, tredobling etc. eller så kan du ta en stor oppskrift og legge inn brøkregning ved å lage ¼ av den opprinnelige oppskriften. Hva med målenhetene på vekt og volum da? Hvor mange gram er det i et kilo? Hva er egentlig et hektogram? Hvor mange cm3 er det i en liter? Hvordan kan det stemme at 5dl og 500cm3 er like mye? Hvor mange vafler må du ha for å dekke en kvadratmeter?
Hvor mye fysikk er det i en vaffel?
Hvorfor synker et egg som du slipper ned i vann? Hvorfor flyter smøret oppå røren? Hvorfor blir det damp fra vaffeljernet når vi steiker vaffelen? Hvorfor blir det vått utenpå melkekartongen som vi tok ut fra kjøleskapet? Hvilke aggregattilstander har vi på de forskjellige ingrediensene vi lager vafler av? Hva er egentlig den nydelige lukten som sprer seg når vi steker vafler?
Hvor mye biologi er det i en vaffel?
Hvilke planter trenger vi for å lage margarinen som er del av oppskriften? Hvor mange egg legger ei høne vanligvis pr. dag? Hvilke planter kan vi utvinne sukker fra og kan noen av disse dyrkes i Norge? Hvilke kornsorter dyrker vi i Norge? Hvilket mineral er det mest av i melk?
Elevene som lærere
Tenk på den gode samtalen du kan ha rundt bordet etter at vaflene er stekt og hver enkelt nyter sine vaffelhjerter med eller uten syltetøy. Kan vaffelbakerne dele sin kunnskap med klassen samtidig som de deler noen vaffelhjerter?
Det er nesten ingen grenser for hvor mye læring du kan hente ut av en vaffel, og husk på hvor mye herligere det er når det skjer på denne måten sammenlignet med å måtte svelge noen tørre boksider.
God vaffelappetitt og god læringsappetitt!
